På konferansen etterlyste mange forskning og ny kunnskap. Det er viktig, sa Marianne Borgen. Men samtidig: Den kunnskapen som allerede finnes, forplikter: - Den forplikter alle oss som har vært til stede her i dag. Det ligger en etisk og moralsk forpliktelse i å tore ta denne debatten. Vi må vise mot ved å tore snakke om barns rettigheter og barns situasjon i lys av det mange vil oppleve som klare rettigheter som foreldre har.

Redd Barna arbeider for å gjøre de usynlige barna synlige. Dette prosjektet faller inn i et slikt arbeid.

Aller først vil jeg takke de ungdommene som i sin tid tok initiativet til å få startet dette prosjektet. Uten deres mot ville ingen av oss sittet her i dag. Jeg vil takke for at dere gjennom å dele deres egne historier med oss, har gitt oss ny kunnskap og ny innsikt. Jeg tror flere av oss etter hvert - ikke minst etter det vi har hørt her i dag - vet hva det koster å komme med sine historier i full offentlighet og vet hva det koster å stå fram. Takk også til Dag Hareide, som hjalp ungdommene fram i en vanskelige byråkratisk og departemental jungel og som også rådet ungdommene til å oppsøke Redd Barnas Rettighetssenter.

Redd Barnas fokus i dette landskapet har vært barn og brudd på barns rettigheter. Det betyr ikke at ikke også voksne sliter. Også voksne som har problemer skal tas på alvor, men Redd Barnas utgangspunkt har altså vært å rette fokuset mot barn og brudd på deres rettigheter.

Tilsyn etter blålysmetoden
Denne konferansen har vist oss at vi har mange store utfordringer å jobbe med i tiden som kommer. Vi har sett en rekke eksempler på grove og alvorlige krenkelser og brudd på barns rettigheter - brudd på tankefrihet, trosfrihet, ytringsfrihet. Og ikke minst kan det settes store spørsmålstegn ved den måten vi driver tilsyn på i forhold til våre privatskoler. Eller sagt på en annen måte: den måten vi ikke driver tilsyn på.

Ifølge de informasjoner som Redd Barna har om tilsyn av privatskoler, så drives det i dag tilsyn etter "blålysmetoden". Det betyr at man først går inn med tilsyn hvis noen har ropt et varsko eller det er noen som sier at de har et problem. Det er en tilsynsmetodikk jeg tror mange - også de som jobber på utdanningskontorene - innser ikke er tilstrekkelig. Dette er et område det må jobbes mer med.

Barn som har problemer må finne fram i storsamfunnet - uansett hva som er årsaken til at de har problemer. De har rett og krav på hjelp. Det er en forpliktelse for samfunnet å fremskaffe nødvendig hjelp, behandling og omsorg når barn opplever at de har problemer eller lider overlast, uansett hva årsakene er. Det gjelder også for de barna dette prosjektet omfatter.

Redd Barna er ydmyk i det landskap vi her beveger oss i, et landskap der sterke følelser råder. Et minefelt. Kanskje kan vi si at Redd Barnas internasjonale arbeid med minerydding kan komme godt med.

Vi ser med all mulig tydelighet at vi her er inne i et spenningsforhold mellom hva foreldre kan gjøre med sine barn og hva barns rettigheter er. Magne Raundalen sa at vårt samfunn ønsker at foreldre skal sette grenser og veilede sine barn, men spørsmålet er hvor grensene går. Og hvem skal bestemme hvor de går?

Det er en forferdelig vanskelig debatt, som mange av oss er nødt til å delta i i tiden som kommer.

Kunnskap som forplikter
Det er også blitt sagt at vi trenger mer kunnskap og mer forskning, vi trenger klarere definisjoner. Klarere forståelse for hva vi snakker om kan også gi bedre grunnlag for bedre dialog og samtale om disse problemstillingene.

Men dette er kunnskap som forplikter. Den forplikter alle oss som har vært til stede her i dag. Det ligger en stor etisk og moralsk forpliktelse i å tore ta denne debatten. Vi må vise mot ved å tore snakke om barns rettigheter og barns situasjon i lys av det mange vil oppleve som klare rettigheter som foreldre har.

Vi er mange her som i dag har opplevd ydmykhet i forhold til det som har kommet fram, i forhold til de erfaringer som de som har opplevd dette har delt med oss. Det er en stor utfordring å nå fram til barn som trenger hjelp og bistand. Det er viktig at vi greier - og orker - å se de usynlige barna.

Vi trenger kunnskap. Men vi vet også nok til å kunne handle. Alle som har vært her i dag, alle som møter barn, alle som arbeider med barn, alle som er fagfolk, alle som er foreldre, besteforeldre, pårørende, venner, naboer - alle har vi en spesiell forpliktelse til å se barna, til å lytte og ta deres historier på alvor.

Redd Barnas rettighetssenter har også et spesielt ansvar for å følge opp den kunnskap som i dag er presentert. Det skylder vi de ungdommene som har tatt belastningen ved å stå fram og dele våre historier med oss, nettopp med det for øye å skape en bedre situasjon for alle.

Barnets navn er i dag
Viktig med denne dagen er også at så mange har kommet hit med så ulike erfaringer - kanskje også med ulik målsetting. Det mangfold som denne forsamling representerer mener jeg er et godt tegn på at vi kanskje i Norge er åpen for og villig til å føre debatten videre.

Redd Barna jobber både nasjonalt og internasjonalt. Jeg tror at en del av de erfaringer vi har, også internasjonalt - om å tro på dialog, tro på diplomati, på åpenhet, - at det er et nyttig fundament å jobbe videre på når vi alle sammen på ulik vis skal ta med oss den kunnskapen som her er kommet og bidra til å belyse mange av dilemmaene, mange av problemstillingene i årene som kommer.

Helt til slutt: Mange av dere husker sikkert Pål André Grinderud, som i sin tid ga ansikt til barn som vokste opp i familier med rusmisbruk. Han sa:

- Barndommen varer hele livet.

På mange måter kan man si at barndommen ikke bare varer hele livet, den varer i generasjoner. Nobelprisvinneren Gabriela Mistral uttrykte det slik i et dikt:

Vi er skyld i mange villfarelser
og mange feil.
Vår verste forbrytelse er likevel
å svikte barna,
å forsømme kilden til liv.
Mye av det vi trenger kan vente.
Barnet kan ikke det.
Det er akkurat nå beina blir formet,
blodet laget,
og sansene utviklet.
Til barnet kan vi ikke si
"i morgen".
Barnets navn er "I dag".

Redd Barnas Marianne Borgen fulgte oppmerksomt med underveis og oppsummerte ved konferansens avslutning.









 << Föregående sida

Åter till startsidan                                            Tillbaka